|
|
|
| |
Å være healer vil si å stille seg til
rådighet for de åndelige energier, og la de virke gjennom seg til nytte for de
syke og lidende. Jeg er en kanal. Jeg helbreder ikke. Det er det de åndelige
energiene som gjør. Når de får virke fritt, kan alt skje, også mirakler.
|
|
|
|
|
|
|
| |
Har
du bruk for innsikt og energi til å endre din nåværende situasjon? Behandling av
hele mennesket, fysiske og psykiske, kroniske og akutte plager. Jeg renser og
healer energisystemet, sånn at livet kan utfolde seg etter nu'et, og ikke etter
fortidens påvirkninger. Løser opp blokkeringer og høyner energien for å skape
balanse og hjelpe deg til å få fokus tilbake.
|
|
|
|
|
|
|
| |
To the Great Spirit, a Prayer:
That
we may touch the earth with kind and gentle hands, that freedom will be found in
this and other lands, and joyous peace shall reign throughout the world!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Legemiddel-avhengighet
Hvem
har ansvaret?
Jeg snakker ikke først og fremst om rusmisbrukere, men mennesker som blir
avhengige av den terapeutiske dosen beroligende medikamenter og sovemedisiner,
såkalte bensodiazepiner, som de får utskrevet av legen. Avhengighet er en
bivirkning, og man kan bli avhengig av den terapeutiske dosen bare etter et par
uker.
Mange fortsetter sitt bruk fordi de knytter symptomene som et tegn på at de
selv er blitt sykere, og ikke til pillenes bivirkninger eller
abstinenssymptomer.
Er man blitt avhengig av medikamentene, kan man risikere å få sterke
abstinenssymptomer, som kan vare i månedsvis, når man slutter med dem. Jeg
snakker av egen erfaring, da jeg sluttet med tablettene for ti måneder siden, og
ennå kjenner abstinenssymptomer. De første månedene var abstinensen så
uutholdelig at jeg trodde innimellom jeg skulle dø, eller bli gal, men man blir
gradvis bedre.
Jeg er helt sjokkert over hvor lite psykiatere, leger og psykologer vet om dette
problemet. De fleste sier at abstinens går over etter et par uker, derfor må det
være noe annet psykisk som feiler meg. Med det er jo ikke bare psykisk, det er
også tre hundre fysiske symptomer. Min konklusjon ble at det ikke var noen hjelp
å få, at man må klare dette selv. Etter flere måneder oppsøkte jeg en lege som
trodde på meg, og som visste at abstinensen kunne vare i flere måneder.
Eller er det kanskje slik at, "de som vet", holder tilbake opplysninger om
hvordan disse medikamentene kan ødelegge folks liv? Noen må jo vite om
bivirkningene. Jeg selv måtte kontakte vårt naboland Sverige, for å få hjelp.
Kileninstituttet i Stockholm hadde mye informasjon om legemiddelavhengighet, da
de har forsket og jobbet med dette problemet i flere år, og har erfaring gjennom
titusener av folk som er blitt kvitt sin legemiddelavhengighet. Abstinensen kan
gjøre deg så syk at du blir invalidisert i mange måneder etter at du har
sluttet. Men får man riktig hjelp og råd angående nedtrapping av medikamentene,
trenger ikke abstinensen å bli like ille.
I Norge regner man med at over 100 000 mennesker ar avhengige av disse
medikamentene, og de fleste tar dem bare for å kunne fungere i hverdagen, mange
er uvitende om bivirkningene og abstinenssymptomene de medfører, og tror de har
en eller annen sykdom eller lidelse.
Abstinensen etter bruk av bensodiazepiner varer mye lengre enn abstinens etter
bruk av illegal narkotika.
Da jeg har funnet mange opplysninger selv om dette temaet, blir jeg sjokkert
over hvordan viktig informasjon om bivirkninger og avhengighet blir holdt
tilbake. Ikke står det noe særlig i felleskatalogen heller. Har ikke folk som
får utskrevet medikamenter rett til å få vite hva de putter i seg og hva slags
konsekvenser det kan få?
I Norge finnes det heller ingen hjelpetiltak for denne gruppen. Det betyr at de
som ikke har en vitende lege, familie eller venner til å støtte og hjelpe seg ut
av dette helvete, ikke har annet valg enn å fortsette å bruke medikamentene,
hvis du er så heldig at legen fortsatt vil skrive dem ut.
Hvordan kan dette ha seg? Er det virkelig ingen i Norges land som har ansvaret
for dette voksende problemet? Er det legenes slurvete utskriving av resepter som
har skylden? Er det legemiddelindustriens griskhet etter penger?
Eller skal man legge skylden på legemiddeltilsynet som godkjenner disse
medikamentene? Eller er det en "fin" måte å få de lange ventelistene hos
psykologene til å bli mindre?
Erfaringene mine er at jeg har blitt meget kritisk til det høye forbruket av
psykofarmaka innen psykiatrien. Mange trenger bare noen å få snakke med i en
vanskelig livskrise, ikke medikamenter som gjør tilstanden verre eller gjør deg
likegyldig til omverdenen. Det er nemlig NORMALT å ha følelser, både gode og
vonde.
22.03.2002 T.U.
Jeg har gått i behandling hos Halvard Nordfjæran, og det har hjulpet meg veldig
mye. Det er faktisk den eneste behandling som har kunnet hjelpe fysisk på
abstinensen, da vanlig "skolemedisin" som f. eks. antidepressiva var helt
utelukket for meg. Det hadde forverret min tilstand.
ds.
KILEN
Kammakargatan 7
S-111 40 Stockholm
KILEN
KILEN
Kileninstituttets abstinensavhandling finner du ved å gå inn
på Lekemëdel og abstinens.
Stjørdals-Nytt 15. mai 2002
|
|
|
|
|
|
|
|
|
